Gustave Dore

Den franske illustratøren, maleren og skulptøren Gustave Doré (1832 – 1883) var en av verdens mest talentfulle og allsidige kunstnere, en kunst-ner som har fått ufortjent lite oppmerksomhet i Norge. Allerede som fem-åring viste Doré seg som en dyktig tegner, og fra han var 15 år gammel arbei-det han som illustratør både for franske og engelske aviser, i tillegg til at han begynte å illustrere bøker. Noen kjenner ham kanskje som illustratøren bak den engelske billedbibelen (1865), men underlig nok er det få som kjenner ham ved navn, og vet at det var Doré som blant annet illustrerte Dantes Inferno, flere verker av Rabelais og Balzac, for ikke å glemme Cervantes’ Don Quijote (1863).

Gustave Doré ble født i Strasbourg den 6. januar 1832. Hans mor Aleksandrina Plushar, var fra en velstående familie, mens hans far, Pierre Louis Doré var sønnen til en av Napoleons offiserer som mistet livet ved Waterloo. Kunstneren vokste opp i et gammelt hus i en trang gate med vinduer vendt mot byens store gotiske katedral. Dette vekket hans interesse for arkitektur, noe som særlig gjenspeiles i hans illustrasjoner til Rabelais’ og Balzacs verker.

Doré brukte all sin tid til å tegne, og både vegger og gulv ble dekket av tegningene hans. Faren bekymret seg over sønnens kunstneriske interesser. Han ville at Gustave skulle begynne på polyteknisk skole. For å snu sønnens interesser, kjøpte faren en fiolin til ham, men dette vekket bare guttens musikalske talent, og han utviklet seg i nok en kunstnerisk retning.

Gustave Doré kom som et fyrverkeri inn i kunstnermiljøene i Paris i en alder av 15 år. Det var da familien for første gang besøkte Paris sammen, og Gustave falt umiddelbart for byen og den sofistikerte kunsten. En dag passerte familien Doré et forlag med gravyrer utstilt i vinduet. Dette satte ham straks på en idé. Dagen etter lot han som om han var syk, og bad familien gå ut uten ham. Selv satt han seg ned og begynte å tegne skisser som han tok med seg til forlaget. Uten å nøle gikk han direkte inn til forlagssjefen, Charles Philipon. Han slo illustrasjonene i skrivebordet og sa: "Slik bør illustrasjonene være!". Philipon ble svært overrasket over opptredenen, men ble rørt til tårer da han så ned på tegningene. Han kalte inn flere av sine kolleger, men det var ingen som trodde at det faktisk var den lille gutten som kunne ha produsert disse flotte illustrasjonene. Derfor ble Doré bedt om å bevise sine kunstneriske ferdigheter ved å sette seg ned og tegne på stedet. I løpet av få sekunder var alle overbevist, og Philipon ville ikke slippe ham etter dette. Familien reiste tilbake, mens den unge gutten ble igjen i Paris, flyttet inn hos Philipon og startet sin spennende karriere her som illustratør til aviser, tidsskrifter og etter hvert også bøker.

Mange mener det var gjennom Dorés tegninger at Don Quijote fikk sitt rette ansikt, og det er fortsatt slik vi kjenner den berømte ridderen og hans væpner i dag. Dog er illustrasjonene til boka om Don Quijote kun en liten brøkdel av Dorés kunstnerarv. Vincent van Gogh betegnet Doré som en "folkets kunstner", på grunn av hans måte å nå ut til massene gjennom de litterære illustrasjoner. Doré var en spennende og allsidig kunstner som jobbet innenfor mange ulike sjangere og etterlot over hundre tusen grafiske verk, mer enn 400 oljemalerier, hundrevis av akvareller og dusinvis av skulpturer. Kunsten favner alt fra litografier med lettoppfattelige humoristiske tegninger, eventyr og tunge innholdsrike gravyrer til poemene av Ludvico Aristo, samt flott grafikk og enorme oljemalerier fra Bibelen, store salongskulpturer og det pompøse monumentet av Alexander Dumas i Paris.


Selvportret, ca. 1872 Akvarell, Strasbourg kunstmuseum	Vannfall Akvarell, 1882	Katten med støvlene, Illustrasjon til eventyret av Charles Perrault, 1862
		Til toppen av siden »»»»